Ja til unger som løper over svabergene. Ja til gründeren som tør å satse. Ja til naboen som stiller opp. Ja til den nye familien som endelig fant drømmeboligen. Ja til kulturkvelden med venner på Hjertnes, ja til den korte sykkelturen til jobb og til det unisone Jaaaa-brølet fra hjemmepublikum på Jotun Arena.
Ja er en holdning. Det er kommunen som strekker seg litt lenger. Næringslivet som spiller på lag. Innbyggerne som gjør Sandefjord til et godt sted å leve – hver eneste dag. Det er byggestøvet på Borgeskogen og Fjordfesten i sentrum. Morgendis over jordene i Andebu og solnedgangen over den speilblanke fjorden vår. I Sandefjord sier vi ja.
Da Vilde Kristine Andersen (31) flyttet til Oslo etter videregående, hadde hun ingen planer om å bli der i nesten ni år. Men studier ble til jobb, jobb ble til karriere, og plutselig hadde årene gått. Likevel var det alltid noe som trakk henne hjem til Sandefjord.
I skoleferiene er over 150 barn og unge samlet i Sandarhallen. Her spiller de fotball, håndball og andre sporter sammen med nye og gamle venner. Ingen voksne forteller dem hva de skal gjøre. For i «Åpen hall» kan de drive med akkurat det de vil.
I løpet av fjoråret var Thore Borg på tur med over 1500 sandefjordinger. Noen av dem var tidlig demente, andre slet med rus eller psykiske utfordringer. Mange kjente på ensomhet. For alle handler det om det samme. Å være en del av et felleskap og kjenne på roen i naturen.
Mellom 70 og 120 ungdommer er innom Fellesverket hver eneste dag. De kommer for å henge med venner, spise varm mat, få hjelp med lekser, jobbe som frivillige eller bare ha et sted å puste ut etter en lang skoledag.
{{ toast.message }}
{{ toast.message }}
{{toast.confirmation.text.message}}
{{toast.confirmation.text.no}} {{toast.confirmation.text.yes}}{{ toast.message }}