Hjem til Sandefjord med store tanker

12 år gammel var Anita Krohn Traaseth ivrig samfunnsdebattant og programleder for Radio Ung på Kathrineborg. 12. oktober 2016 var næringslivstoppen en snartur i fødebyen for å delta på Torpkonferansen – og gå på visning!


Denne artikkelen sto først på trykk i Byavisa Sandefjord 5. oktober 2016 og er siden modifisert noe. Foto: Petter Holskjær / Consilio

 

Onsdag 12. oktober kom Anita Krohn Traaseth hjem. Den utflyttede sandefjordingen – til daglig adm. direktør i Innovasjon Norge – var en av ti foredragsholdere på den årlige Torpkonferansen på Scandic Park Sandefjord.

Vi pratet med Krohn Traaseth rett før konferansen, og hun gledet seg.

– Hvor lenge siden er det du bodde her?

– Å, det er snart 25 år siden nå. Jaggu går tiden går fort!

– Hvordan er ditt forhold til Sandefjord i dag?

– Jeg er veldig glad i barndomsbyen min og i alle årene jeg har kommet hjem på besøk, og kjører forbi Sandefjords byvåpen har jeg tenkt: «godt å komme hjem». Siden min far også flyttet fra Sandefjord for noen år tilbake har jeg vært sjeldnere i byen, men det vil snu nå, sier hun, og fortsetter:

– Storesøster har kjøpt hus i Hystadveien, så nå kommer vi tilbake hele familien på besøk, mye oftere. Det gleder jeg meg til!

Temaet for Torpkonferansen 2016 var tenk stort – i forbindelse med omdømmeprosjektet vårt. Krohn Traaseth ble godt briefet om den røde tråden, og kalte sitt foredrag «Hvorfor Norge (og Sandefjord) nå må tenke større enn vi har gjort de siste 45 årene».

– Går det an å svare kort på hva du legger i den tittelen?

– I innlegget vil jeg gå litt tilbake til 1971, da de ti oljebudene ble etablert i Norge, for så lenge siden er det vi virkelig har måttet tenke de store tankene i Norge. Jeg vil si noe om hvorfor vi trenger visjoner og retning nå, hva som står i veien og noe om hvordan vi kan få det til. Der mener jeg at vi sandefjordinger har noe å bringe til bordet, det har vi gjort i generasjoner, på godt og vondt, forklarte hun på forhånd.

På selve konferansedagen touchet hun ganske riktig innom disse tingene. Krohn Traaseth pekte også på hvilke næringer og bransjer som vil bli viktige i årene og tiårene som kommer, og ga noen anbefalinger rundt hva man bør satse på i en by som Sandefjord fremover.

– Følger du med det som rører seg i Sandefjord?

– Litt, men ikke på langt nær slik jeg gjorde da jeg bodde i byen. Da var jeg engasjert på mange plan. Jeg må skjerpe meg litt her, for jeg vil jo gjerne gi litt tilbake til den byen som har betydd og betyr mye for meg fortsatt.

– Hva tenker du om utviklingen her – nå er det blant annet snart kommunesammenslåing?

– Jeg syntes utviklingen er god. Sandefjord går foran og finner løsninger. Blir rett og slett litt stolt, jeg, når Sandefjord, Andebu og Stokke er de første i landet som sender inn en søknad om kommunesammenslåing til Jan Tore Sanner. En ekte sandefjording er ikke redd for endringer, men ser løsninger og samarbeid der andre kvier seg.

44-åringen har selv gjort en lang reise siden barneårene i Sandefjord. Hun har i mange år hatt ulike jobber som har gitt henne mange reisedøgn.

– Kan du si litt om din jobbhverdag?

– Den er veldig variert! Alt fra ukentlige gjøremål som ledermøter (hver mandag) til Skype-samtaler med kolleger over hele verden, én/én-oppfølging med ulike kolleger, budsjett og økonomistyring, til orienterings- og rapporteringsmøter med departementer og ministre, mange bedriftsbesøk over hele Norge, ulike møter med gründere til representasjon for Norge og norsk næringsliv i inn- og utland.

Det å beskrive seg selv som leder, er imidlertid ikke så lett.

– Da bør du nesten ringe noen av mine kolleger, de jeg jobber nært med. Du finner navn på ledergruppa mi på nettsiden vår. Det er bare å sjekke direkte, sier hun.

– Jobb- og utdannelsesreisen din handler i stor grad om innovasjon og teknologi. I dag snakkes det mye om den fjerde industrielle revolusjon, og den handler særlig om teknologisk utvikling og kortere avstand mellom oss mennesker. Kan du titte i glasskulen og spå hvordan arbeidsmarkedet ser ut om ti år?

– Arbeidsmarkedet er i stor endring internasjonalt, og det vil komme til oss også. I hvilken grad vet jeg ikke. Men jeg tror ikke at utsagnet «alle i jobb» vil bety «alle i fast jobb» selv om 9 av 10 i dag er i fast jobb. Jeg tror vi vil se en større prosentandel i ulike freelance-roller i perioder av sine arbeidsår. Både av frivillige og ufrivillige årsaker. Det vil påvirke alt av tjenester fremover som pensjon, forsikring og lånemuligheter i banker.

Arbeidslivet vil bestå av et større mangfold enn det vi ser i dag, mener Krohn Traaseth:

– Det vil være større rotasjon i karrierevalg og arbeidsgivere. Flere vil nok starte for seg selv eller bli en del av et oppstartsmiljø. Fremover må vi ha større fokus på å skape kontra å fordele , skal vi klare å opprettholde velferdssamfunnet vårt i fremtiden. Dette er et stort skifte i norsk mentalitet. Det vil måtte føre med seg endringer.

Hun er også en åpen og samfunnsengasjert blogger. På Twitter og Instagram kjenner mange henne som @tinteguri.

– Hvor kommer det sterke samfunnsengasjementet fra?

– Jeg er vokst opp i et hjem med samfunnsengasjerte foreldre. Jeg fikk lov til å delta tidlig i samfunnsdebattene, som programleder i Radio Ung på Kathrineborg som 12-åring. Mamma hjalp meg også med å skrive leserinnlegg til Sandefjords Blad og å sette ord på engasjementet. Hun oppmuntret meg til å delta i debatter, til å rekke opp hånda og si i fra hvis jeg mente noe ikke var riktig, til å opponere selv om det har sin pris. Jeg har også hatt gode og samfunnsengasjerte lærere på ungdomskolen, som Ragnhild Ustgård i samfunnsfag på Ranvik og Atle Sandberg – han var litt streng, husker jeg – men en veldig oppdatert og samfunnsengasjert rettslærer på gymnaset.

Krohn Traaseth er gift og har tre døtre. De skal få lov til å stake ut kursen sin selv.

– Hvilke anbefalinger gir du dem om studie- og karrierevalg?

– Veldig få anbefalinger på retning og fag. De må finne ut av veien videre selv. Men jeg forteller dem at alle dører er åpne for de som er så heldige som er friske, og vil de noe ekstra her i livet, så er alt mulig. De kan studere hva de vil, hvor de vil. Men da må de gidde å gjøre ekstraoppgaver, levere lekser på tid, følge med i timene, si i fra til læreren sin for å forbedre timer de syntes er kjedelige, og forberede seg godt på prøver.Man må jobbe – og ta ansvar – for å oppnå noe her i livet, mener Krohn Traaseth.

– Jeg har egentlig ingen andre ambisjoner for mine tre døtre enn at de skal lære seg å tørre å ta egne valg, at de forstår at for å få til noe som må det jobbes hardt, at de lærer av feilsteg og reiser seg raskt igjen, ikke faller inn i «offerrollen» for lenge og synes at livet er urettferdig, sier hun, og fortsetter:

– Det er ikke så farlig om alt ikke er «perfekt», og det å oppleve krevende situasjoner, det vokser man på. At det å være jevnt over fornøyd med livet sitt, uansett hva som skjer, vil gi dem mye livsglede, og å ta godt vare på hverandre som søstre. Det er viktig for meg, at de tar godt vare på hverandre.

Snart kan det altså bli mer å se til Anita Krohn Traaseth og familien her i Sandefjord. Hun dro rett fra scenen på Scandic Park Sandefjord til et boligområde rett i nærheten for å rekke en visning på en leilighet. Etter at faren flyttet til Oslo, ønsker hun seg et fast bosted her i byen.

Tenker stort: Anita Krohn Traaseth kom hjem til Sandefjord for å delta på Torpkonferansen. Etterpå dro hun rett på visning.
NYE KOSTER: AS Norge kan ikke leve utelukkende av olje, påpekte Anita Krohn Traaaseth på Torpkonferansen.

Anita Krohn Traaseth

Næringslivsleder, blogger og forfatter.

Er fra Sandefjord, nå bosatt i Oslo.

Er adm. direktør i Innovasjon Norge.

Har innehatt flere ledende stillinger – blant annet som toppsjef i HP Norge og adm. direktør for Simula Innovasion.

Utdannelsen innen kommunikasjon og ledelse tok hun på Handelshøyskolen BI, etterfulgt av lederprogram på Harvard og sertifisering innenfor strategi og innovasjon fra MIT. De første stegene ut i arbeidslivet ble tatt som trainee i IBM.

Har skrevet boken «Godt nok for de svina» – en leders tanker om mot, sårbarhet og troverdighet.

Har mottatt flere utmerkelser – blant annet har hun vært inne på listen over de internasjonale «Top 20 Women in Business in Northern Europe».

På Twitter, bloggen og i andre sosiale medier er hun bedre kjent som Tinteguri.

;